Jimmi

Det er over ett år siden jeg blogget om Jimmi sist, så nå er det virkelig på tide med en oppdatering.

Vi har flyttet ut av byen til skikkelig "suburbia" i Bærum. Dette har innebåret flere utfordringer for Jimmi - som han har taklet overraskende bra. Både flyttekaoset i sommer med en ugjenkjennelig leilighet fylt opp av pappesker i flere dager og et nytt hjem som er svært forskjellig fra det forrige var vi redd for at skulle gjøre Jimmi usikker. Her er noen av utfordringene vi har hatt:

Landlige omgivelser, lite folk
Dette høres jo bare deilig ut, men for Jimmi som er vant til mye folk, mye støy og å møte mange hunder på hver eneste tur ut var det en overgang. Fordelen er gode turmuligheter med mer grønt rundt oss og masse spennende lukter. Ulempen er lite folk og lite hunder ute. Når man har en Jack Russell Terrier som er litt over gjennomsnittet glad i folk blir det en utfordring fordi han blir så ufattelig glad når vi møter folk på tur. Han skal hilse på alle og drar i båndet og logrer som en gal. Dersom forbipasserende ikke hilser på han blir han furten og småbjeffer for å få oppmerksomhet. Utrolig sjarmerende synes vi - men likevel utrolig slitsomt i lengden.

Trappen til 2. etasje
Jimmi har gått i trapp hver dag fra han var valp ettersom vi bodde i 2. etasje i bygården i Oslo. Men nå flyttet vi til en leilighet over to etasjer og trappen er åpen mellom trinnene - slik at man kan se igjennom den. Vi så utfordringen allerede på visning, men tenkte at enten så lærer han seg å gå i åpne trapper eller så blir han vant med å være alene i 1. etasje.

Det tok noen uker før Jimmi ble venn med trappen. Vi prøvde å lokke han opp med "heia rop" og godbiter. Det mest effektive av alt var alt besøket vi fikk av venner og familie som ville se leiligheten. Jimmi elsker besøk - så hvis besøket gikk opp i 2. etasje så ble Jimmi alltid med opp.

Så kom en periode med "jeg-er-i-hvert-fall-ikke-redd-for-trappen"-oppførsel. Tappen ble flittig brukt som både utkikksplass og soveplass.

Nå har han imidlertid sluttet med den overivrige bruken av trappen, og bruker den stort sett bare for å komme seg opp og ned mellom etasjene :) Uredd og trygg. Det er veldig godt at han har funnet seg til rette i vårt nye hjem, fordi snart blir det flere endringer i livet vårt. En gang i løpet av de neste 4 ukene blir nemlig Jimmi storebror for første gang!

I går begynte Jimmi å kaste opp all mat han fikk og på tom mage :( Matmor og matfar ble naturlignok veldig bekymret, spesielt med tanke på at han hadde lurt i seg noen beinbiter fra en svinekotelett han fant i parken dagen i forveien. Han er så sterk i kjeven at han lett knuser beinbiter. Derfor var vi redd skarpe beinsplinter kunne ha satt seg fast og i verste fall stukket hull i tarmen hans. Han forsatte å kaste opp utover kvelden og i dag tidlig, stakkars. Litt slappere enn vanlig, men ingen tegn til smerter. Så kl 10 dro matfar til veterinæren med lillevofs.

Hun sjekket hele hunden og klemte på magen hans. Han hadde tydeligvis smerter for når hun klemte peip han av smerte og satte tenna i hånda hennes (uten å bite). De tok røntgen, uten noe tydelig resultat. Så da fikk Jimmi kontrastvæske og måtte innlegges for å ta jevnlige røntgenbilder inntil væsken når tykktarmen og man er sikker på at ingenting sitter fast i tarmen. Narkose slapp han - det hender de får det når det skal tas bilder. Heldigvis var det ingenting fast i Jimmis mage, men vi må følge med på han noen dager i tilfelle det skulle bli noen forverring.

Puh! Liker dårlig at elskede, fineste hunden min er dårlig. Men nå virker det heldigvis som alt går bra da :)

Mitt inntrykk er at de fleste hundeeiere gir hunden mat 1-2 ganger om dagen, og fjerner matskålen mellom hvert måltid. Andre har matskålen stående fremme hele dagen slik at hunden selv kan fordele dagsrasjonen utover dagen etter eget ønske. Som med det meste annet finnes de som har sterke meninger om hva som er det "riktige" å gjøre. Her er noen argumenter for og imot å gi hunden fri tilgang på mat. Merk at jeg tar det som en forutsetning at man ikke fyller på skålen utover dagsrasjonen når hunden har fri tilgang på mat. Det er derfor ingen risiko for at hunden legger på seg.

Fri tilgang på mat
- Hunden får spise når den er sulten
- Det er mindre styr med å huske på å gi hunden mat til riktig tid
- Hunden blir aldri "stappmett" og du kan trene med godbiter uten å måtte tenke på om hunden er sulten/mett før trening
- Hunden føler ikke noe stress rundt fòringen

Begrenset tilgang til mat
- Det er naturlig at hunder går sulten i flere timer og spiser masse mat når den først spiser. Hunder sammer fra ulven. Fra naturens side jakter de og spiser hele byttet umiddelbart etter felling.
- Å kontrollere hundens tilgang på mat gjør at den vil fokusere mer på matmor/far. Dette kan styrke samspillet mellom hund og eier.
- En sulten hund er sugen på godbiter og er dermed lettere å trene.
- Det er praktisk i når man skal reise e.l. Hunden spiser all mat når den får det tilbydt.
- Hundekenneler praktiserer måltider. Da vil hunden allerede være vant til dette.
- Man menneskeliggjør hunden når man tror det liker å småspise når den blir sulten og får "nyte maten" fremfor å sluke alt på en gang.
- Du får en hund som ikke er kresen på mat og spiser det den får.
- Du har lettere kontroll på når hunden må på do (spesielt i valpetiden er dette praktisk).

Vi har frem til for en uke siden praktisert fri tilgang på mat her hjemme. Jimmi har selv funnet ut at det er en god ide å rasjonerer innholdet i skåla til to måltider på kvelden. Vi har likevel valgt å bytte til begrenset tilgang til mat for å få en hund som er mer oppmerksom på oss, og som det er lettere å trene. Men vit at når man bytter tar det fort en uke før hunden begynner å spise opp innholdet i skåla når den blir tilbydt. Dette er noe hunden må bli vant til.

Den vondeste følelsen i verden (for matmorhjertet) er når min egen eller andres hunder skader seg under lek. Jimmi har aldri vært aggresiv eller bitt verken dyr eller mennesker med vilje, men skrubbsår og skrammer er det klart det har blitt. Det må man regne med når man leker voldsomt eller to jevnaldrende hunder møtes og skal finne ut hvem som er sjefen.

I dag skjedde imidlertid det verste jeg har vært med på hittil. Vi møtte en 1 år gammel labrador med eier, og hundene lekte kjempefint sammen. Labradoren i vanlig kort kobbel som eieren slapp, mens Jimmi hadde flexibånd (og sele) som jeg holdt. I leken bykser de over og rundt hverandre, og plutselig har labradoren tvinnet seg fast i lina til flexibåndet. Jimmi hopper forsatt rundt så linja strammes - noe som ender med at labradoren faller om og bjeffer og piper høyt av smerte. Herregud, så grusomt det var. Jeg vet ikke om den fikk vondt pga brennmerke fra den skarpe lina eller om den fikk en vridning på beinet. Det var mørkt ute og ingen av oss fikk helt med oss detaljene i det som skjedde, eller klarte å se noen ytre skader på hunden. Heldigvis klarte hunden fint å reise seg igjen, men tror den hadde litt vondt i frambeinet når eieren undersøkte den.

Jeg tilbød meg umiddelbart å gi han telefonnummeret mitt i tilfelle jeg skulle være ansvarlig for det som skjedde. Eieren av labradoren mente jeg ikke hadde noe ansvar, og det har jeg nok heller ikke. Men man føler seg bare så utrolig skyldig når man indirekte påfører andres dyr skade. Merker jeg er skikkelig bekymra og håper de tar kontakt med døgnåpen klinikk hvis den er skadet. Stakkars stakkars fine hunden :(

Min lærdom av dette er ihvertfall at det aldri skal lekes med flexibånd på! Enten får man slippe hunden dersom plassen tillater det, eller ta med et ekstra kort kobbel i lomma.

Gjett hvem som har lært seg at man kan gå over veien når trafikklyset begynner å pipe?
I dag ignorerte han glatt mine kommandoer og løp over veien i samme øyeblikk det ble grønt og begynte å pipe (for blinde og svaksynte). Snakk om godt eksempel på klassisk betinging!

Helsedirektoratet har egne giftinformasjonsider for hos hunder og katter. Detta var faktisk nytt for meg, men det er godt å se at offentlige myndigheter har noe å si om dette. Det er vanskelig å trekke noe fornuftig ut av folk flest meninger på diverse hundeforum. På nettsiden får du informasjon om mengde som fører til alvorlig forgiftning, symptomer, førstehjelp og videre behandling.

Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at hunder kan bli forgiftet av følgende:
- Ibuprofen (virkestoff i bl.a. Ibux)
- Paracetamol (virkestoff i bl.a. Paracet)
- Rosiner og druer
- Sjokolade og kakao
- Xylitol (søtningsmiddel)
- Macadamianøtter
- Rottegift

Hos ASPCA (Amerikansk giftinformasjon for dyr) finner du også informasjon om giftinge og ikke-giftige planter for dyr. Her er det listet opp mange andre matvarer, medisiner o.l. som er giftige for dyr. Mitt råd er uansett: Aldri gi hunden din noe annet enn mat som selges som hundefór.

Skulle uhellet være ute finner du døgnvakt i Oslo hos:
Oslo Dyreklinikk på Ensjø
Smådyrvakta på Adamstuen
Du kan også ringe Giftinformasjonen (Merk at de kun svarer på spørsmål om dyr ved kapasitet)

Pus har vært på besøk i påsken. Jimmi og sambo ble igjen på påskefjellet mens jeg dro hjem tidlig for å ha noen rolige dager hjemme med oppgaveskriving og passe pusen til pappa. Å bytte ut en hund med en katt setter imidlertid ting i perspektiv. Her er en liten liste over fordeler og ulemper.

+ Pus trenger ikke gå på tur sammen med meg
+ Pus liker å koooose/gni seg inntil og ligge på fanget
- Pus kommer frem overalt. Kjøkkenbenken, bordet, bokhylla og garderoben
- Pus har skarpe klør
+ Pus bjeffer ikke
- Pus lister og sniker seg så rolig rundt at det er skremmende
- Pus kan ingen triks
+ Pus driter i en kasse
+ Pus vasker seg selv
- Pus blir ikke overlykkelig og kaster seg over meg når jeg kommer hjem
- Pus logrer ikke

Konklusjon: Pus er bra, men vofs er best.

Jimmi er street smart.
Han vet bl.a. at:

- Man bør gå saaakte den siste biten hjem for å være leeengst mulig ute.
- Man tisser på alle hushjørner. Alle. Selv om det er tomt for tiss.
- Hvis man logrer til fremmede søte jenter får man ofte hilse på.
- Man går tur på fortauet, ikke i gata (da det hang istapper fra alle tak i bydelen gikk vi tur midt i gata. Jimmi ble frustrert).
- Man ruller seg kun i hvit snø og tørt gress. Da ruller man seg tilgjengjeld masse, masse.
- Man bæsjer på toppen av snøfonnene slik at bæsjen ruller ned.
- Tiggere med trekkspill skal bjeffes på.
- Man spiser det man finner langs veien (hvis matmor ikke ser det)
- Man vet hvor alle dyrebutikkene i området er.
- På Vinmonopolet får man godis.

Jimmi er en ganske veloppdragen, flott hund. Og jeg er stolt over at vi som førstegangshundeeiere har vært både flinke og heldige med den lille tassen. Det er imidlertid to ting jeg ikke har vært spesielt stolt av, og som har gitt meg dårlig samvittighet i mange måneder - nemlig tannstell og kloklipping.

Før vi fikk Jimmi var vi bestemt på at vi skulle trene, trene, trene med hunden slik at den ble vant til å håndteres. Tennene skulle sjekkes og pusses daglig, klør skulle klippes en millimeter hver dag. Hunden vår skulle helst få en full kroppssjekk hver dag slik at den var vant med håndtering til veterinærbesøk o.l. Jeg har stor tro på at slik trening fungerer utmerket, men i en travel hverdag og med en liten valp som stritter i mot fordi det er kjedelig og litt ubehagelig er det ikke så lett. Både tannpussen og kloklippingen ble ofte glemt. I tillegg hadde vi et tilfelle hvor jeg klippet for langt inn på kloen. Jimmi fikk vondt og ble veldig skremt. Altså var kloklipping blitt skummelt og han begynte å forsvare seg med biting hvis vi hentet frem saksen.

I går klippet jeg imidlertid alle klørne til Jimmi for første gang (på en og samme tid). Han lå helt avslappet på ryggen og så ikke ut til å bry seg nevneverdig om det jeg drev med. Så hva har skjedd? På høst- og vinterhalvåret har vi vasket potene til Jimmi med klut etter hver eneste tur fordi de har vært fulle av gjørme eller vegsalt. Nå synes han det er helt greit å få potene inspisert og klørne klippet! Hurra!!

Før jul var vi også til en gratis tannsjekk hos PetVett her på Grünerløkka. Veterinæren sa tennene hans så helt fine ut, med bare litt begynnende tannstein på noen tenner. Dobbelt hurra! Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal forsette å pusse tennene hans så sjelden som vi har gjort til nå, men da slipper han ihvertfall full narkose for å rense tennene sine i denne omgang.

På hunden.no kan du lese denne artikkelen om klipping av klør.

For øvrig kan jeg anbefale disse gode produktene for å holde hundens tennes sunne og friske:



Aptus BucaDog tannkrem
Kanskje ikke så overraskende, men mitt beste tips er å pusse tennene til hunden din hver dag. Hunden blir da fort vant til det, den får utrolig mye bedre ånde og tennene holder seg frie for tannstein. Det er dyrt og unødvendig å legge hunden i narkose for en tannrens hos veterinæren. Vi bruker BucaDog tannkrem kjøpt hos veterinæren og en vanlig Jordan tannbørste med myk kost. Bucadog inneholder flere forskjellige enzymer, som sammen med spyttet hemmer en unormal bakterievekst og dermed plakk. Den kan enten brukes på tannbørsten ved pussing eller gis etter tannpuss direkte i munnen. De fleste hunder synes den smaker godt.



Greenies / DentaStix
Tyggeprodukter som fjerner plakk og motvirker tannstein. Jimmi får en nesten hver dag. Veterinærkjeden PetVett har ofte tannkampanje hvor de selger Greenies til halv pris. Da hamstrer vi. Ellers går det i DentaStix hjemme hos oss!



Hill's t/d
Etter råd fra veterinæren fikk vi anbefalt Hill's t/d til fòrtilskudd og bruk som godbiter for Jimmi. Dette er et fullfòr som kun selges hos veterinær og er laget spesielt med tanke på hundens tenner. Fòrkulene er større enn det han vanligvis spiser, de gir tennene mer å jobbe med i tillegg til at fòret er svært grovt og dermed "skraper" vekk plakk. Merk at dette fòret inneholder litt mer fett enn andre fòr, og dermed kan virke uheldig på lite aktive hunder.